| Fakta
Navn: Jone Kalheim Alder: 38 år Bosted: Bryne Sivilstand: Gift med Bente Barn: Ane (8 1/2), Ola (6) og Jon (3) Yrke: Sivilingeniør Motorsykkel: BMW K1100 LT med EZS TPSL sidevogn. Primustreff: 1995 – kjørte en Lambretta scooter 1960-mod med 10 toms hjul og dekk uten pigg, med gasswire som frøs fast. 1996 – kjørte da med Jawa’n og vogn. Klubb: Holy Riders MC, avd. Sydvest. |
Som 17 åring begynte Jone å interessere seg for motorsykler. Som barn skulle han absolutt aldri kjøre motorsykkel, det var helt sikkert ? for det hadde han hørt var skikkelig farlig. Men som 16 åring ble det moped, og etter hvert kom vel lysten til noe litt mer krefter enn hva som var tilgjengelig i en blå Honda MB-5, som hadde den svimlende topphastighet av bort imot 50 km/t på en god dag.
Jeg fikk nyss i at det var en kristen MC-klubb som het Holy Riders, og det fattet min interesse. Jeg var kristen, og at det var en gjeng kristne som også kjørte sykkel, det hørtes rett og slett ganske «fett ut».
På ett eller annet tidspunkt traff jeg en ? som påstod at Holy Riders var en fin gjeng. Der var det bare å møte opp, og da fikk en seg ganske sikkert en sykkel tur også. Jeg tok han på ordet, og møtte opp på en samling som var på Sola en gang på vårparten i 1986, noen måneder før jeg var 18. Og jeg fikk min første tur på en MC, og var vel allerede da solgt. En rød og hvit Honda CB 1100F Boldore, 1985, jubileums modell ? med hvite sidekofferte. Fy flate som den gikk?. Det hører med til historien at fyren som jeg snakket med, knapt nok hadde vært innom Holy Riders selv. Men det er en annen sak.
På det første møtet, ble jeg kjent med et par personer, og da det nærmet seg Pilegrimstreffet, tok unge hr Kalheim mot til seg, og lurte på om det var mulig å få sitte på til treffet. Det ordnet seg, og jeg fikk sitte bak på en ganske ny BMW K100RT, lysegrønn sådan. Turen gikk med ferge fra Stavanger til Tau, og videre oppover mot Røldal. Første del av turen var relativt fuktig, og jeg tenkte vel på det tidspunktet at MC var noe oppskrytt, men etter å kommet ut av en av tunnellene på Haukeli, der det var regn når vi kjørte inn, og strålende sol på andre siden, ble opplevelsen bare helt rå: Dette var definitivt på høyde med det beste i utlandet, og jeg tror at på dette tidspunktet var det klart: Nå måtte det skaffes en MC.
Pilegrimstreffet foregikk dette året i strålende vær, og for en snart 18 år gammel gutt, var det bare å suge inn inntrykk til øyet ble stort og vått. Dette var liksom bare greia for meg. På dette tidspunktet hadde jeg vel ikke så mange tanker om HR og hva intensjonen med klubben var, bortsett fra at det var en MC-klubb for kristne.
Beskriv miljøet på den tiden
I 1986 var det ikke noe som het avdelinger, det bar nok litt mer preg av det var vennegjenger som var samlet rundt forbi i landet, og var med i klubben. Hovedvekten antar jeg var på Østlandet.
I Stavanger distriktet tipper jeg at det var ca 10 stk som soknet til Holy Riders, og som treftes mer eller mindre regelmessig. Det var ingen faste klubb samlinger.
På de få samlingene jeg var med på, var det gjerne en kort andakt, og litt sang. For en som kom fra et solid bedehus miljø, var det interessant å erfare at ikke alt var som det var på bedehuset hjemme.
Hva gjorde sterkt inntrykk
For meg så var det nok de store syklene som gjorde størst inntrykk. Skulle vel egenlig sagt at det var det gode samholdet eller imponerende vitnesbyrd, men for en kjøretøy interessert 18 åring var MC?en i seg selv rimelig imponerende. På den tiden var MC heller ikke allemanns eie, og det var vel relativt få 40-50 åringer som kjørte sykkel. Dette var en ungdomsgreie ? og for meg så var det kanskje et lite «opprør». Det var kanskje ikke så mange som hadde sett for seg meg på tung sykkel, var liksom litt for snill og plikt oppfyllende til det. Ja ? og så dro det jo litt damer også da, he he?..
Din første sykkel
Min første sykkel ja? Den kan jeg fortelle ganske mye om. Som sagt så bestemte jeg med for å kjøpe sykkel etter å ha vært på Pilegrimstreffet i 86. Sommeren gikk, og stort sett alt av inntekt gikk til kontoen «sykkel». Snakket vel ikke så mye med foreldrene mine om dette, men de godtok det vel nok så stilltiende. Kanskje de forstod at det ikke hadde nyttet å komme med innvendinger? Uansett, foreldre og søsken reiste på ferie, og jeg kom over en Honda CB 750F, 82 modell.
Det bar inn til Stavanger for å se på herligheten, og fyren som skulle selge tok meg med på en tur (jeg hadde ikke lappen selv enda). Han skulle vise hva råskinnet var godt for, og galningen dro av gårde på motorveien i 160km/t?. Ja, sykkelen imponerte, om ikke føreren gjorde det, og det ble inngått en avtale om kjøp. Dagen etterpå bar det ned i banken, ut med sparepengene, 25000 kroner, inn i en konvolutt på indrelommen, og så var det å hive seg på mopeden fra Nærbø til Stavanger for å betale herligheten. Sykkelen ble min, en relativt fin sak, grå metallic, med ca 79 hester om jeg ikke husker feil. Sykkelen ble satt i garasjen hjemme, og jeg reiste selv på ferie før øvrigheta kom hjem.
Sykkelen hadde jeg i 4 år, og kjørte den ca 50000km. Mange fine turer, både i Norge og i det store utland. Selv er jeg ikke spesielt høy, men det var sykkelen. Det må nok innrømmes at det ble noen turer i bakken i ny og ne, når bakken plutselig var så langt unna føttene. Men stort sett gikk det kun utover blinklys og stolthet.
Tiden i Trondheim og HR der
I 1989 begynte jeg på NTNU i Trondheim. Der traff jeg en del likesinnede: folk som både var interessert i sykkel og Jesus. Og de som ikke var interesserte i sykkel, gjorde vi alt for å omvende?
Etter hvert ble det planlagt et «korstog» til Trondheim, der målet var å etablere en Holy Riders-avdeling. Vi var fire kamerater som studerte sammen på NTNU som var ganske tungt inne i dette, med Geir Brudeli i spissen. Korstoget ble den formelle starten på avdelingen i Trondheim (Trøndelag). Først samlet vi oss i lånte lokaliteter, for deretter å få oss eget klubbhus like utenfor byen, som faktisk er klubbhus for Holy Riders Trøndelag den dag i dag. Har tilbrakt noen timer der ja?.
Det var også litt spesielt at vi var 4 kamerater, som studerte sammen, gikk i samme klasse og hadde leseplass på samme sted, og at alle var med i styret i avdeling Trøndelag. Er ikke helt sikker på om alle de andre på lesesalen var like imponert over vår interesse. Det hente vel relativt ofte at diskusjonen gikk livlig om sykler, på bekostning av noe relativt tung og kjedelig materialteknikk.
Vi hadde et flott miljø i klubben, og noe av det som er spennende med Holy Riders er at en treffer folk med så utrolig ulik bakgrunn. Dette har vært utrolig lærerikt for meg. Det kan helt klart by på noen utfordringer, men i Holy Riders har jeg fått opplevd at vi har noe felles, Jesus og MC, og da er liksom det meste greit!
Hvordan traff du Bente?
Bente traff jeg i Trondheim, selv om vi kommer fra samme kommune. Vi treftes i stundentlaget. På ett tidspunkt var volleyball treningene i regi av laget svært interessante. (Selv har jeg jo en typisk volleyball kropp med mine 168cm over bakken). Det kan nok hende at jeg fikk bedre uttelling på samlingene etter treningene, hvor kaffe, is og non stop gikk ned på høykant, enn på selve treningene. Så her var altså Bente også. Det hele ble vel offisielt når jeg meldte avbud til avdelingens julebord, til fordel for et teaterstykke? Skal vel ikke ha på meg at jeg er ekstremt kulturell, dette var vel muligens heller et utslag av ekstrem forelskelse. (Ekstremsport har jeg alltid hatt sansen for?)
Bentes første tur bak på sykkelen foregikk for øvrig en mørk november kveld der det var så kaldt at veiene begynte å bli glatte, og turen ble litt kortere enn først planlagt. Men det gav tydeligvis mersmak. Så selv om MC først og fremst er min greie, hadde vi mange fine turer på sykkelen.
Og når vi giftet oss i 95 hadde jeg ett krav, det var at om hun skulle ha meg, så måtte hun ta med sykkelen på kjøpet?
Familieliv med barn kombinert med klubbliv, MC-kjøring og tjeneste
Før vi fikk unger, kjøpte jeg en Jawa 350 med sidevogn, som sykkel nummer to. Hadde alltid hatt lyst til å prøve litt vinter kjøring, og da var dette et greit alternativ.
Jawa?n hadde jeg fremdeles når vi fikk Ane, og da hun var ca 2 år ble hun med på sin første tur. Lyden var skremmende i begynnelsen, men etter en runde rundt i byggefeltet var dette bare gøy. Da var det bare på med hjelm og inn med smokken, så var alt bare fryd og gammen. Det hendte nok at det kunne bli litt kjedelig også. Når en plutselig så to små føtter stikke ut under presenningen, var vel kanskje det et tegn på at nå er det på tide med en pause?
Når vi fikk nummer to, Ola, så måtte det en større sykkel til, og Jawa?n ble byttet til fordel for en Suzuki GS 1100GK med sidevogn. Denne hadde plass til 3-4 unger, så da hadde vi jo litt å gå på. Ola likte også MC livet, så da var det bare å gi gass! Og siste mann, Jon, han blir også sur når han ikke får være med på tur. Så får vi nyte det så lenge de synes dette er gøy.
For meg så har det med sidevogn gjort at det er letter å kombinere hobby, klubb og familie. Turen trenger ikke bare bli en egotripp. Vi er også så heldige i Sydvest at vi er cirka 4 som har sidevogn og barn, og da blir det et lite miljø i miljøet.
Ellers så prøver jeg å få med meg så mange klubbkvelder som mulig. Jeg reiser ikke så mye på treff ? men prøver å yte mitt på klubben, og da gjerne på MC-kafe?n som vi driver i MC sesongen. Her treffer en mange forskjellige folk, også familie fedre og mødre. For meg så er det kjekt å kunne vise at det er mulig å kombinere interessen for MC og det og ha barn.
Tror også at mange som har barn ser at HR sine treff kan være en gylden anledning til å ta med seg barna på treff ? og det er jo bra! Og da har vi gode muligheter til å vise hva vi tror på!
Hva gjør at du fortsatt er med i Holy Riders?
Det er miljøet, og kombinasjonen av det å være kristen og være interessert i MC.
Jeg opplever at jeg har hatt en plass i dette miljøet, hvor jeg har fått ekstremt mye selv. Forhåpentligvis har jeg også fått gitt noe igjen. Selvfølgelig har engasjementet gått litt opp og ned, men HR har vært en del av meg i alle disse årene.
Jeg ser jo at det å være 3 barns far setter noen begrensninger i engasjementet for tiden. Livet dreier seg ikke bare om MC. En har en viktig oppgave i å følge opp ungene både på skole, i fritidssammenheng og i menighetsliv. Likevel opplever jeg at det alltid er en plass for meg i klubben.
Har HR påvirket kristenlivet?
HR har definitivt påvirket mitt kristenliv. Jeg tror at HR har hjulpet meg å holde fokus på Jesus. Har truffet mange folk gjennom klubben, som virkelig utstråler at de har opplevd Jesus, og dette er noe som har inspirert meg. Og når det til tider har vært litt trått å gå i kirka eller på bedehuset, har det vært til inspirasjon å få lov til å være med i Holy Riders.
Har du en drøm for framtida?
Det er et spørsmål jeg synes det er vanskelig å svare på, men for avdeling Sydvest håper jeg at MC-kafe?n som vi har drevet de siste sesongene skal bli enda bedre besøkt, og at en skal kunne få til et treffpunkt for motorsyklister her, samtidig som alle er 100% klar over hva vi står for ? og at de også vet at de kan komme til oss om de har spørsmål angående det å tro på Jesus.
Intervju/tekst: Skaiå / Kalheim
Foto: Privat (Jone Kalheim)